Ly er mer enn et sted å søke tilflukt. Det kan være en indre tilstand – et minne, en relasjon, en tanke som bærer oss når verden blir for stor. Noen ganger skaper vi vårt eget ly. Andre ganger gis det oss – stille, umerkelig, uten krav. Et blikk som sier: «Jeg ser deg.» En gest som hvisker: «Du får være liten nå.»
I lyet kan vi puste. Slippe taket. Der finnes en mykhet som ikke krever forklaring – bare plass. Et rom der det sårbare er en styrke.
Vi bærer alle noe som skjermer oss mot storm. Noe som gir håp og trygghet i en verden vi ikke alltid forstår.
Dette verket handler om nettopp det. Om å være både liten og modig. Å stå i det ukjente og likevel kjenne seg beskyttet – ikke av noe stort og uovervinnelig, men av det enkle: nærhet, tilstedeværelse, omsorg.
